I dag kjøpte jeg Sushi på Rema 1000.
Kanskje var jeg av det heldige slaget når det kom til mat i oppveksten og at det var ferske fleskepannekaker ved siden av en nypesuppe som var kokt på nyper plukket samtidig som jeg pløyde åkeren til min bestefar. Mat tok tid, men den smakte og vi var ikke kresne på maten fordi den var alltid hjemmelaget og en dose med personlighet var alltid med i røra. Lukten av bestemors ferske brød når vi kom inn døra og følelsen var litt som på en reklame for Nora hjemmelaget syltetøy.
Vet den nye generasjonen i dag hva det vil si å spise mat som er laget med den beste hensikt? Mesteparten av maten man kjøper i dag mangler sjelen og mamma sitt spesialkrydder av noe slag, det er fullt mulig å romantisere ferdigmat i en reklame. Sannheten må vel være nærmere det faktum at en kjøttkake smaker det samme i Alta som på Hedmarken, og fiskekakene i Lofoten kan man også kjøpe i Oslo. Det er på sin side en enkel løsning, men etter det jeg skjønner ligger tradisjonen i smaken, ikke i navnet.
Finnes det lenger en tradisjonsmat?
Når vi drar til utlandet så er maten et hovedpoeng. Min søster bor i Texas som er et mekka for den som har sansen for biffer og grillmat, de forskjellige restaurantene gjør et stort poeng av å ha egen saus, krydder og andre spesialiteter for å skaffe smak. Drar vi til et kjøpesenter er det en selvfølge med ferskvaredisk og råvarer som man kan finne med øynene lukket, bare ved bruk av luktesansen.
Budapest er omtrent det samme, men her er smaken litt mer variert. Går man inn i en ganske vanlig butikk er det bondens grønnsaker som gjelder, gjerne med fjørfe og grønnsaker som virkelig kan smakes i sausen. Deler man en løk så får man tårer, noe som begynner å bli mer sjeldent i Norge.
Drar man til Frankrike så settes matkultur høyt på listen, og det er jo egentlig helt riktig. Jeg som har 2 barn og samboer, lever midt i tidsklemma mellom jobb, rengjøring, bilvask og hobbyene til ungene burde holde ganske hardt på matkulturen og la måltidene være et lite høydepunkt.
La meg ta et praktisk eksempel. Jeg bor på Hadeland og skulle en tur til Brummundal og ettersom det tar litt tid så ble min 4 år gamle datter med på turen. På veien ble jenta sulten og vi ville gjerne skaffe noe å spise og det var da vi fant ut av et lite dilemma. Det blir hele tiden laget et poeng av at barn skal spise riktig, sunt for og forhindre fedme og sukkersyke. Faktum er at hvis man i dag skal kjøre en distanse så finnes det ikke et slikt alternativ lenger med mindre man er lommekjent og kan stikke innom en restaurant når man passerer en by og vår matkultur langs veien er endret fra fisk med potet og grønnsaker til pølse eller fritert kylling. Setter man det i sammenheng med fedme og sukkersyke så kan det vel ganske enkelt summeres i ordtaket “som man sår så høster man”.
Det skal så lite til for å lage en lunsjboks som smaker godt, har bra utvalg og kan vedlikeholde en kropp bedre enn den skader den.
Men det er jo ikke bare ulemper med den nye matkulturen.
Det høres jo ut som om jeg hater norsk matkultur, men det faktum at nordmenn er flinke til å reise verden rundt og bringe nye ideer til bordet. Den gamle kjøttkaka som er laget på gamle måten er kanskje på vei ut, men den blir etterhvert erstattet med matretter og krydder som var helt ukjent for 30 år siden. Sushi, Tapas, Wok og så mange andre muligheter har dukket opp på menyer over hele landet, Italienske skinker, krydderoster og tyrkisk yogurt har gjort våre muligheter ganske endeløse når middagen skal lages. Personlig bruker jeg nå Gresk yogurt i pannekakene eller vaffelen ettersom det erstatter hele sukkersmaken og dermed er bedre for mine barn enn den gamle varianten.
Utvalget i vår mat har blitt helt fantastisk og ut fra hva man finner i dagligvaren kan det lages fantastiske retter. Det at en paprika smaker bedre i Spania enn i Norge er ganske enkelt umulig å konkurrere med, Spania med sitt vær og jordsmonn skal jo ikke produsere samme resultat som i Norge. Men at vi i det hele tatt har mulighet til å kjøpe en Avokado og lage vår egen Guacamole er en fantastisk måte å kombinere det sunne med det gode, at vi kan kjøpe en god spansk vin og lage den mest perfekte rødvinssaus til elgsteken, og at vi kan blande poteter fra Hadeland med hvitløk fra Sør-Europa og litt fløte fra ei ku i Gudbrandsdalen toppet med “internasjonal” Jarlsberg må jo kalles litt luksus.
Selv har jeg jo et ønske om at veimat en dag igjen blir laget på en måte som ikke tetter blodårene mine, eller at man må spise lunsj med barna på et sted som fokuserer mer på å lage sukkersyke enn å tilføre vitaminer. Men til syvende å sist vil det jo være enhver voksen person sitt valg. Det å lage mat er ikke vanskelig og mulighetene er der så absolutt. Den norske matkulturen har endeløse muligheter nå som den har blitt internasjonal og faktisk kan vel det være fortrinnet vårt ettersom vi kan lage matretter fra hele verden. Den norske tradisjonsmaten består på mange måter enda og retter som fårikål, elgsteik, lammelår og mors hjemmelagde kjøttkaker består på en del kjøkken, er vel matkulturen vår har nok gått fra å være tradisjonell til å være multikulturell.
Enklere Liv – Smarte løsninger for deg og dine
Å ta sitt eget valg:
Det viktigste er kanskje å ikke tro på reklamen og heller ta sine egne valg. Kjøp noen jordbær og miks dem med litt bringebær og ha i litt appelsinsaft så kan du nyte det ekte hjemmelagde. Og det kan gjøres på 4 minutter mens Fjordlands kjøttkaker står og rister i mikrobølgeovnen. Eller lag syltetøyet mens potetene koker, løken og de hjemmelagde hamburgerne (tar 10 minutter å lage) freser sammen i steikepanna til en smakfull middag, og syltetøy til kveldens brødskive. Mulighetene er der og valget er ditt.
Og jeg? I kveld blir det skinkesteik med bestemor, barn og samboer så jeg må komme meg videre og skru på ovnen. Det blir jo poteter med krydder og hvitløk fra Sør-Europa i tillegg.
Og sushi neste gang blir det nok i gågata på Gjøvik der risen fortsatt er lunken og fisken ikke har begynt å svette enda.
Bon apetit.
Brgs.
HK