Vi lever i en teknologisk verden som gir fantastiske muligheter som ingen andre noen gang har hatt mulighet til å oppleve. For 10 år siden var Tesla helt ukjent, for 20 år siden begynte Amazon å fungere, 30 år siden fantes ikke internet (for privatpersoner), 40 år siden var det kuer på “alle” jorder, 100 år siden var de første bilene i god drift.
Det har skjedd fantastisk mye på veldig kort tid og verden har endret seg. Før var ofte problemet at det ikke var mat på bordet, i dag er problemet at det ikke er nok penger til å kjøpe mat. For en del år siden manglet man materialer til å bygge et hus, i dag er problemet at man ikke har nok penger til å bygge huset. Måten mennesker skaffer seg det som trengs for å overleve er endret selv om de grunnleggende behovene er de samme. Den egentlige endringen ligger i hva vi bruker tiden til.
Nå brukes tid til å sørge for at økonomien er tilfredsstillende, for en del år siden ble tiden brukt til å sørge for at man hadde mat, klær og varme nok til å overleve uten sykdom.
Det er fortsatt noe med bordet, kista, kommoden og tingene som familien min har brukt gjennom generasjoner. Jeg står her og lurer på om jeg blir den siste som setter pris på det. Det ble laget for at neste generasjon skulle slippe å lage et nytt, som en arv i erstatning for penger. Det er nesten så jeg leser tankene til min tippoldefar som må ha laget det, med omhu for sin egen stolthet men solid for de neste generasjonene. Han må ha visst hvor tøft det var å få alt til å fungere og ville hjelpe nestemann til et litt lettere liv. Følelsen i kistene lever fortsatt og selv om dem er forholdsvis enkle har dem beskyttet klær og andre ting i minst hundre år….
Det er helt fantastisk i dag å sjekke TikTok, Facebook, Youtube og alle andre sosiale medier og se hvordan mennesker fortsatt lager fantastiske ting med håndverk. Heldigvis har dem maskiner som gjør alt mer effektivt og eksakt. Men kunnskapen som er flere hundre år, presisjonen og teknikkene som gjør at man i mange tilfeller bygger ting uten hverken spiker eller skruer lever i beste velgående. Fingerskjøting, plugging, lasking og andre metoder brukes fortsatt og skaper fantastiske ting. Det er morro å se at “tvangen” for å lage en kiste for neste generasjon har gått over til mer stolthet over å ha kunnskapen om hvordan man gjør det.
Det skal bli interessant å følge håndverkerne framover i denne teknologiske tiden og en tid hvor miljøvern er høy prioritet. Den beste måten å gjenbruke noe på er kanskje ikke å lage noe nytt, men å lage noe som kan brukes av andre i flere generasjoner. Håndverk er viktig, og internett er en fantastisk arena å framheve den.