HAMARDOMEN OG DOMKIRKERUINER
HAMAR:
Hamar har alltid vært en av mine favorittbyer og måten dem tar var på strandområdene langs mjøsa har en verdi som ikke kan beskrives i penger. Kanskje ser det selvfølgelig ut å ha en flott strand med plass til alt fra romantiske turer og russefester, til Vielser og kulturarv, men det finnes ikke så mange slike igjen ettersom økonomi av en eller annen grunn får lov til å utkonkurrerer strandlinjene våre.
Parkerer man ved brygga til Skibladner og tar turen vekk fra bysentrum blir både stemning og energinivået et helt annet. Voleyballbaner, klokkespill, ei utskjelt og svindyrt stupetårn sammen med gode områder for bading går over i litt mer følelse av skogsti og ender opp på Domkirkeodden etter en ikke så alt for lang gåtur. Selv i regnvær kan den nytes med riktig bekledning.
Følger du stien enda litt lenger vil du komme til Jernbanemuseet som på sommeren har et damptog i trafikk, kafe med noe godt å bite i, samt en teknisk/mekanisk historie og vise fram hvis du heller er interessert i sånt.
År 1152 var også det året i løpet av Hamar sin 4000 år lange historie ble opprettet som bispesete av Nikolaus Breakspere. Det må ha vært et yrende liv i området i alle de årene Hamar har eksistert, men vikingtiden og middelalderen må ha vært tiden som det virkelig satte igang. Vang på Hedmark var et tingsted i år 400. Eidsivating (da med navnet Hidsævistinget) var plassen der loven for hele regionen ble laget, og eventuelle dommer også håndhevet. Det er jo lov å tenke seg at datidens domfelte ikke hadde tilgang på utdannelse eller en nøytral advokat når ting skulle avgjøres.
Den nylig avholdte Middelalderfestivalen passer perfekt inn i omgivelsene.
FØRSTEINNTRYKKET
På toppen før stien begynner og gå ned mot Mjøsa igjen ligger et stort glasshus med 4800 M2 med glass og ruver litt i landskapet. Den er litt unaturlig samtidig som de blanke glassflatene reflekterer både Mjøsa, trær og andre omgivelser og fjerner inntrykket av at det er et digert glassbygg man ser på.
Hamardomen og du kan se Domkirkeruinene inne i bygget:
Omgivelsene som reflekterer seg i vinduene:
Glassbygget kom på plass i 1998 for å bevare Hamar sin gamle Domkirke (den nye står mer eller mindre midt i byen), som i 1567 ble ødelagt i sjuårskrigen med svenskene. Sjuårskrigen i Norden ble utkjempet år 1563-1570 hvor Sverige sloss mot Norge, Danmark som hadde alliert seg med Polen og Hanseatene fra Lübeck.
Det er faktisk litt utrolig å tenke på hvilken jobb det måtte ha vært å ødelegge den gamle domkirken, men den besto av et tak av treverk som selvfølgelig ikke er så vanskelig å ødelegge med ild samtidig som rester antakeligvis over tid ble brukt i andre bygninger og kirker som ble satt opp. Steinen og byggverket som sådan måtte kreve en uvanlig sint og stanhaftig svenske, ikke rart at Sverige nå er upartiske i krig. Dem gikk vel lei av å rive ting!
Det er fort gjort å tenke på det som vandalisme å ta med seg deler av kirka for bygge andre ting, og i dag som vi har et sterkt kulturvern er det en helt utenkelig tanke. Men hvis en bonde trengte stein til et gjerde i år 1574 så var det nok aller mest naturlig å ta fra den ødelagte kirka enn å begynne å bryte stein ut av jorda på egenhånd. Så sunn fornuft har levd i alle år!!:-)
Ruiner og modell:
Bygget må ha vært et voldsomt skue når den sto ferdig ca. år 1200 (påbegynt i 1152) selv om det er en forholdsvis liten versjon i forhold til Nidarosdomen og kjempebyggene i f.eks. Wien. Buene som står igjen som ruiner har åpninger som kunne få plass til en lastebil. Ingeniører og håndtverkere har utvilsomt gjennom alle år jobbet for å lage byggverk som ser “umulige” ut å få til, men dem står der så da må det jo gå an! Når man i Middelalderen (år ca. 500-1500) kom mot Hamar enten det var til hest over mjøsisen en bitende vinterdag med lett snøføyke, eller en varm og god sommerdag måtte vel kirka gi et imponerende syn.
Buer som er flere etasjer høye, steiner av en veldig god størrelse som er tilpasset og plassert som et hjul i et lommeur. Jeg lurer på hva slags stolthet og tålmodighet som har vært tilstede under byggingen, og om den som slipte stein i ukesvis satte pris på resultatet på lik linje med det vi gjør i dag…..
Det var neppe snakk om å plugge vinkelkutteren i veggen for å få jobben gjort, eller å bestille et lass med granitt fra Kina!!
Ingen har vel egentlig fasiten på hvordan alt så ut den gangen Domkirken var helt intakt, men når man står inne i glasshuset (Hamardomen), er det ikke vanskelig å finne konturene. De gjenværende buene var på ene sida av kirkegulvet inn mot alteret, på den andre siden er det knapt noen ruiner igjen så det må til litt fantasi for å se helheten. Den utrolig kunnskapsrike verten som satt ved inngangen på Domen kunne fortelle at gulvet på kirka var av rød tegltein og himlingen malt blå så det måtte ha vært et monumentalt skue. Mangelen på naturlig lys var nok noe som kunne ta vekk synet av detaljene på den tiden Domkirken var aktivt i bruk. Som man kan se på modellen var det ikke store lysåpninger i forhold til veggarealet på kirka, og innvendig var det alltids noen hindringer for dagslyset.
Ettersom jeg ikke er en kulturhistoriker, arkeolog (men jeg har stor respekt for dem) eller på noen måte utdannet i retning av historie er det nok litt lettere å se ting i et annet perspektiv enkelte ganger. En ting jeg kom til å tenke på etter å ha sett litt på disse to bygningene sammen (Domen og Domkirkeruinene) var at dem egentlig er bygget av samme materialet. Ruinene er jo opplagt nok bygget i stein, men innholdet i glass er jo også sand/stein og kalk tilsatt aske. Det må jo være lov å fantasere litt om tanken om at det som skiller byggematerialene her er teknologien som var tilgjengelig på byggetidspunktet. Glass er jo egentlig ikke en veldig ny oppfinnelse (antakeligvis fra år 3500 f.kr), men å sette sammen glassplatene slik at det danner en fasade akkurat som steinen som er møysommelig satt på plass i kirka er absolutt sammenlignbart. Så det er vel sant som det er sagt, at nye ting oftest oppstår av å sette sammen gamle ting på en ny måte. Ville Domkirken bli bygget i glass hvis man begynte med helt nye tanker i dag?
Bruksmessig vil jeg anta at Domkirken var et mer elemtært og viktig bygg for 818 år siden, men det er faktisk fullt mulig å gifte seg i Hamardomen, eller å leie den til andre formål. Når jeg var innom så var jeg heldig nok til å være der sammen med en gruppe turister og når guiden satte i å synge med kraftfull stemme reiste nakkehårene seg i beundring. Akustikken og klangen i bygget må jo være helt særegen i forhold til alt annet.
Uansett må det beundres at våre forfedre og mødre hadde viljestyrke nok til å sette opp et bygg som snart har båret historien vår i 1000 år. Og Hamar sammen med andre instanser, og faktisk frivillige (Thomas J. Perkins donerte 10 Millioner kroner til glassbygget).
Den som tar seg tid til en tur dit og inkluderer en liten runde ved strandkanten vil nok bli litt betatt av stemningen. Her er det noe for alle enten man liker nytt eller gammelt, romantikk eller bare en sykkeltur. For hele familien eller en alenetur for å lufte seg sjøl litt uten mas og kjas fra andre. Og skulle man få behov for bylivet er det både moderne kjøpesenter og et yrende bysentrum å trekke tilbake til.
Velkommen skal du være.
Til info er historien hentet fra min tur til stedet og Wikipedia.no. Bilden har jeg tatt på egenhånd.
God tur!!
Annonse fra Byggmax:
Paviljong:
HK.