Før sine 27 år på Hadeland Glassverk fullførte han 3 år på Hjerleid Håndtverksskole på Dovre og har erfaring med millimeterpresisjon og kunnskap innen tredreiing, lage møbler, tørking av treverk og hvilket treverk som brukes til hva. Det er nesten vanskelig i første omgang å forstå hvilken kunnskap som bor på gården her før man begynner å se seg litt rundt.
Inne i snekkerverkstedet får Gabriel en skarp kniv, en treplanke og en stol. Han begynner å spikke seg et nytt balltre som blir prøvekjørt kort tid etterpå og godkjent. Rolf Magne kommer til Gabriel med en blyant og dem blir enige om hvordan håndtaket skal formes før det settes noe streker på planken og Gabriel er i gang.
Rolf Magne forteller viktigheten av at barn får en mulighet til å tegne sine former og ideer på treverk og faktisk lage en meningsfull ting med detaljer, mening og kvalitet er viktig. Nettbrett og youtube har sin funksjon, men i for mange tilfeller så gir det et forenklet inntrykk av den faktiske verden. Man får se et ferdig produkt og ikke innsatsen og kunnskapen som ligger bak resultatet.
Kanskje har han veldig rett? Har kunnskap og erfaring blitt undervurdert den siste tiden?
I Låven
Når vi går gjennom låven på vei til snekkerverkstedet passerer vi en stabel med tjukk plank som stammer fra en gammel låve.
Tradisjonelt så begynte utvelgelsen av treverk som passet til bord, stoler og andre produkter i treverk lenge før et tre var hugget. Måten trær vokste og andre ting gjorde at man bestemte seg for at det var et godt emne til et ferdig produkt.
Trond Magne kjøper en del ferdigtørket treverk til sine prosjekter som har inkludert både kirkebenker og talerstoler. Beviser man sin kunnskap og erfaring kan man utvilsomt få tillit til å utføre de viktigste oppdrag i betydningfulle byggninger.
Og kunnskap blandet med en dose tålmodighet er et par viktige nøkler til et godt håndtverk skjønner jeg når informasjonen om at det ligger treverk til tørking i hagen. Og det har ligget der i 7 år!! Her begynner etter min mening grunnsteinen i et godt håndtverk. Kunnskapen om at råvarene (emnene) man starter med er like riktig forberedt som detaljene i sluttproduktet. Jeg og Gabriel fikk vite at treverk skal tørkes 1 tomme (2,54cm) pr år, har man da et emne på 10 cm tykkelse så tenker man ca 4 år fram i tid før det kan brukes. Spesielt viktig er dette når det lages større møbler ettersom treverk kan bli vridd under tørking.
Hvis et bord som blir laget er helt perfekt og rett når man kjøper det og blir litt vridd etter en stund inne i et hus så var materialene mest sannsynlig ikke helt tørre.
Håper den som leser dette ser hvor fantastisk unikt et håndtverk er og at hvis man enten lager et produkt eller kjøper et håndtverk så kan det aldri kopieres 100%. Den som eier et håndtverk har et unikt stykke med kunnskap og råvarer.
Interessen for faget har fått en oppsving ettersom det er laget en del programmer på fjernsyn om oppussing og kjøp/salg av nettopp ting som er laget for hånd eller har tradisjonell verdi.
“Jeg vil ikke dra igjen” sier Gabriel etter at vi avslutter et nesten to timer langt besøk hos Rolf Magne. Sønnen min er 8 år og for et par år siden fikk han se sin første bolle som var dreiet i et snekkerverksted. Men dette er første gangen han er i et faktisk snekkerverksted og får følelsen med virkeligheten.
Rolf Magne er ikke ukjent med skolebarn og håndtverk, han har sett en del sløydsaler og de som er igjen begynner å bli ganske utslitt. Dessuten har kunnskapen og kravene til materialer blitt redusert og det fører til en vanskelig situasjon. Skal man undervise i data nytter det ikke med datamaskin med ødelagt skjerm, på samme måte kan man ikke vise fram hvordan man lager et godt håndtverk uten materialer med god nok kvalitet.
Som en del av serien til Generasjonen om bedrifter som lager det spesielle kan du her lese om Viken Sag på Hafjell som leverer smått og stort i treverk på bestilling.
Produserer de personlige detaljene rundt deg.
Jeg svinger innom Odd Arne som driver Viken Sag sammen med kona som er en billedkunstner med erfaring fra interiør og sammen lager dem prikken et solid utvalg av flerfoldige ting.
Spekefjøler, holder for dramglass, speil, lister, emner til tannpirkere og panel er bare noe av innholdet. Ingen av dem er redde for å prøve litt nye ting, ta en utfordring eller å bruke tid til å lage det unike.
Logoen som er montert på skranken er naturligvis håndlaget og detaljrik.
Odd Arne viser oss rundt
Man kommer ikke langt innenfor døren før det er opplagt at her lages det historie, eller kanskje heller nye historier i gammel stil. Det første vi får se er en vinduskarm som er drøyt 150 år gammel og laget av en snekker fra Lofoten. Odd Arne har kopiert den eksakt og den ny versjonen i gammel stil har blitt montert på et hus, nettopp i Lofoten.
Den originale vinduskarmen, bygget lagvis av forskjellige profiler. I bakgrunnen ser du panel lik den som ble brukt på trikker i “gamle dager”.
Vinduskarmen er fra et hus i nærområdet, men for over hundre år siden fantes det ikke masseproduksjon av stål som ble brukt til å lage profiler i treverk. Profilen var derfor unik til den enkelte snekker og man har i dette tilfelle fulgt denne profilen fra Gudbrandsdalen, gjennom landet vårt og endt opp på Lofoten. Mest sannsynlig er det en lokal smed som har laget nettopp dette stålet til en snekker som gjorde et levebrød av det.
DETTE er litt av essensen hos Viken Sag som blant annet har Maihaugen på kundelisten. Har noen en taklist, gulvlist eller annet treverk man må kopiere til minste detalj så kan det gjøres her. Bokstavelig talt i museumskvalitet.
En kunde vil gjerne ha kopier av denne verandastolpen og Odd Arne tar jobben.
Etter å ha tatt en rusletur forbi det som skal bli gjerdestolper i Hunderfossen og bjørketømmer som skulle bli til emne for tannpirkere finner man en solid sag fra 70-tallet. Det er her det største tømmeret starter turen og blir til plank og andre mer håndterlige format før verkstedet venter for å gjøre det ferdig.
Benker og utemøbler til hoteller, listverk som er ca 30 cm til en leilighet i Oslo, en enkel skjærefjøl eller kanskje et brett til aquavit med familienavnet på?
Best å holde orden på fingrene
Viken Sag har blitt bygget “stein for stein, planke for planke” og verkstedet har blitt utvidet i takt med størrelsen på jobb, krav til nytt utstyr og plass. Trenger man en endring så blir den gjort. Det neste er å bygge et hus som skal vise fram noe av utvalget som blir produsert her for å gjøre det enklere for kunder å se mulighetene. Trenger man noe spesielt til hytte eller hjem så finnes det nok her. T-skjorter med bilder, bilder printet på glass, spesialpanel og mye annet leveres og kan snart bli beskuet av dem som måtte trenge det.
Panel som venter på siste strøkene med maling før dem skal benyttes til fotoutstilling i butikken på Viken Sag.
Det finnes en god del mennesker og små bedrifter som lager unike ting som gjør et hus til et hjem og denne plassen er av det slaget. Markedsføring er et ganske ukjent fenomen og gjøres gjennom unikt arbeid istedenfor store slagord.
Arbeidet til disse er utrolig viktig å ta vare på og teknikker som gjør det mulig å reprodusere noe som er hundrevis av år gammelt er viktig å vise fram. Det er viktig at det går an å velge et produkt som er akkurat som man selv vil ha det istedenfor å måtte føye seg i rekken til masseproduksjon.
Hva er unikt hos deg, eller hva trenger du som kan gå i arv og fortelle litt om ditt valg? Kanskje Viken Sag kan lage det.
Tenk deg å sitte i et rom med 111 andre mennesker og ha litt over en måned på å lage grunnreglene for en ny nasjon. Hva ville du gjort? Hvilke punkter ville du prioritert å få med for et fungerende land?
Å være i en bygning med så mye historie “i veggene” er imponerende, å være en plass som har vært benyttet til noe markant kan man føle når man bruker noen sekunder på å se for seg hvordan livet og menneskene var. På området er det også laget en ny bygning som er noe anonym med cafe og Demokratisenter. Det er veldig interessant hvordan den moderne bygningen ved siden av nå har fått et senter hvor ungdom og barn kan si sine meninger om hva som er viktig for framtiden.
Feirer vi egentlig riktig dag?
Det er også interessant at grunnloven som ble signert 17 Mai ble revidert 4 November samme år og det oppsto en diskusjon om hvorvidt 17 Mai skulle være dagen vi feirer. Det er grunnloven fra November som ble det endelige, offentlige dokumentet. Værmessig så er det vel ingen tvil om at rett mann fikk sin vilje på dette punktet, Mai kan være krevende nok noen plasser i vårt ganske land.
Forventningene
Å dra til Eidsvoll for å se på plassen hvor Grunnloven ble laget var for min del en enkel tur. Kjøre til Eidsvoll, ta en guidet tur i bygningen og en liten runde på utsiden. Men jeg tok litt feil, her er nok å gjøre for en hel dag og selv om det ikke er den mest akvtive plassen for barn (tatt i betraktning at noe er stengt på grunn av Korona) så er det god plass og mye lærdom som mine små på 6 og 8 år kunne ta med seg. Vi voksne hadde heller ingen problemer med å bruke 4 timer der uten å kjede seg.
Selv om alle er forskjellige akkurat som de 112 mennene som skulle ta noen viktige avgjørelser.
Noen var nok mindre engasjert i 1814 enn andre og kjedet seg, mens andre helt sikkert var super engasjerte og ville med stor ære få signere Grunnloven. Men over en måned med nærmest isolasjon fra omverdenen må ha vært en merkelig opplevelse i seg selv. Og etter det jeg leste så var det en heller grå vår i 1814 med mye regn, Selv om mange var innlosjert på gårder i området rundt.
Men hva ville vært dine viktigste saker for en grunnlov?
Inne i bygningen som stammer fra ca 1770 (den opprinnelige bygningen brant) finnes det egne ganger og trapper for tjenestefolket og mye av førsteetasjen var i bruk som gjesterom mens Anker og familien hadde de rommene i andre etasje.
Detaljer er det nok av. Legg merke til at det i senter er to gullpiler som omgis av vinger som flakser. Mon tro hva slags jakt pilene var ment til.
Ser man litt på detaljene så er det imponerende å se detaljer og pynt i bygningen. På innsiden av denne døren er det en stor gang som er rett under rommet hvor diskusjonene blant de 112 fant sted. Det var en dansk konge som i utgangspunktet samlet sammen til et møte i Februar 1814 som så ledet til møtet som startet 10 April samme år og resulterte i et styringsdokument for en ny nasjon.
Rundturen
Selv med begrenset kapasitet (omtrent halvert) i forhold til “normale” år så var guiden vår veldig flink og hadde svar på alle spørsmål. Turen kunne gjerne vært litt lenger og med kanskje en tur ut i hagen hvor jeg antar det også må ha skjedd litt og noen historier laget. Turen vi tok var i hoveddelen men det finnes også en annen tur som tar deg gjennom kjøkken og andre deler av bygningen, denne var ikke aktuell i år på grunn av begrensninger.
Bare bygget i seg selv er ganske imponerende og når historien kommer i tillegg så er det mektig imponerende hva noen få personer med felles mål kan få til og hvilken innvirkning det kan ha på så mange liv og nasjoner. Grunnloven vår var inspirert av det som hadde skjedd i USA og i Frankrike samtidig som kriger og uenigheter mellom konger og land var noen av mange nøkler som måtte bli smidd for å få låst opp det nye kongeriket.
Carsten Anker hadde god smak. Og ettersom farger var kostbart på den tiden så var det som et satussymbol å ha mange farger i et hus. Etter sigende var Oransje en av de mest kostbare fargene.
DEMOKRATISENTERET FOR UNGE
Demokratisenteret er en del av bygningen på samme eiendommen som Eidsvollbygningen og er overraskende innholdsrik ettersom det er kombinert museum og aktivitetssenter. Barn får sitt eget kort for å gjøre forskjellige oppgaver og aktiviteter, etter planen skulle en kode på kortet føre til en “egen” hjemmeside for barnet men dette fungerte ikke for vår del.
Hele senteret er bygget av og for unge så for min del var det en fantastisk mulighet til å se hvordan det i dag tenkes med tanke på framtiden i Norge. Det gir en god informasjon om hvilke forutsetninger mine barn vokser opp i og en pekepinn på hvordan Norge vil utvikle seg de kommende 50 år. Den yngste deltakeren i 1814 var 17 år gammel så noen engasjerte seg i ung alder også på den tiden.
Uansett er det filmer, historie, signering av ungdommens grunnlov og mange andre ting som kan gjøres. De voksne kunne lese seg gjennom senteret og de unge kunne aktivisere seg. En viktig kombinasjon for at flest mulig generasjoner kan ta del i både fortid og framtid samtidig.
I tillegg til besøket og min egen erfaring så har jeg fått informasjon fra:
En stor del av grunnen til å starte Generasjonen er å gi store og små et innsyn i hva som er mulig å få til med riktig innsats og vilje. Inspirasjon, eksempler og forbilder er viktig for alle i livet og ikke minst for dem som sliter mest eller som ønsker mest og ikke får det til. Men i dag når jeg gikk en tur så hørte jeg en podcast som fikk mine små går til og surre litt, det var et tema om å klage. Hvis vi setter et lite perspektiv på hva vi klager over, er det da legitimt? Når jeg var liten så fikk jeg høre en del historier, en av dem var fra min farfar som fortalte om en gang dem var en hårsbredd fra å bli skutt av tyskere under krigen. Samvittigheten til soldaten reddet hele familien, men min fetter har fortsatt veggen med kulehull vel bevart og konservert i sitt nye hus og det setter jeg pris på. Min morfar klagde aldri men det var ingen tvil om at det var tider hvor man måtte velge mellom å spise kornet eller og selge det for å få råd til poteter som skulle settes i jorda. Dem måtte velge mellom å sulte eller å ha ny avling til høsten. Men dem kom gjennom det, med hardt arbeid og innsats uten sidestykke. Jeg gikk for noen år siden en tur og møtte en snakkesalig fyr som forklarte at når han var guttunge så gikk han til postkontoret tre kilometer unna for å hente posten. I dag steiler mange når avisa ikke er i postkassa før frokosten. Men glemmer også dette når internet er litt tregt. Stor krise er det og hvis telefonen mangler strøm og laderen er borte, men glemmer vi ikke at for noen tiår siden var det ikke tid til å klage. Var ungen dødssyk i heimen så var det noen som måtte gå noen kilometer etter legen (eller ofte veterinæren) i håp om at livet kunne reddes. Alt rundt oss har jo blitt skapt fordi noen ikke var fornøyde og jeg liker tanken om at man skal være glad for det man har, men aldri helt fornøyd. Og noen ønsker en dyrere Porche, mens andre ønsker varmere sokker. Det skal være forskjell på mennesker og ønsker på samme måte som det er forskjellig størrelse på trær og blomster. Det er naturens måte og sørge for framgang. Og vi er tross alt en liten brikke i naturens system. Men er det på tide med en diskusjon og en skikkelig visualisering om hvordan vi faktisk har det? Tenker vi over at de problemene vi klager over egentlig, i de fleste tilfeller er en luksus? Har vi blitt en generasjon som sitter å venter på at noen andre skal rydde opp fordi vi klager?Klaging ser og ut til å ha blitt flyttet enda et hakk lenger, vi klager ikke lenger over den luksusen vi selv mangler, men vi klager over den luksusen ANDRE mangler. Jeg leser i dag om en gutt som blir mishandlet og utstøtt fordi klesmerket og fargene ikke er som andre liker det. Er da grensen for hva vi klager over til og med blitt flyttet over til hva andre gjør? Hvordan kan vi da forvente at kommende generasjoner ønsker eller finner motivasjon til å forbedre og skape? Vi er avhengig av at noen tør, vi er også avhengig av at de som tør ikke blir offer for at andre klager i misunnelse over engasjementet. Neste gang jeg får litt lite skum på Capuccinoen så vil jeg utvilsomt dra en tanke til min oldefar som kokte kaffe på samme gruten nesten et dusin ganger for i det hele tatt å få kaffe, eller når jeg kjøper meg sokker kan jeg alltids tenke litt på min mormor som reparerte sokkene til min morfar for tredje gang istedenfor å strikke helt nye. Det å ønske forbedring er naturlig. Men det ligger en stor forskjell i å klage fordi man ønsker en forbedring eller å engasjere seg fordi man ønsker seg en forbedring. Hvor går egentlig grensen for klaging og hva man bør akseptere? Har vi blitt en generasjon pyser som ikke vil engasjere seg i å gjøre et stykke arbeid for å forbedre fordi noen andre vil ordne det? Jeg håper uansett at denne siden vil bli et sted du kommer for å få inspirasjon når ting går litt skeis eller det er en god ide som ser litt vanskelig ut å virkelig satse på. Det finnes mange som får til mye, og vi har alle godt av å få et perspektiv på hvem vi virkelig er for å se realistisk på dagen i dag.
Orionider er rester fra Halley’s komet som vi kan se en ukes tid i slutten av oktober hvert år. Bildet over er tatt med min mobiltelefon og det må sies at jeg var ganske overrasket over synet.
Jeg sendte bildet til Solobservatoriet på Harestua ettersom jeg i utgangspunktet ikke hadde peiling på hva det kunne være. Dem seilet over himmelen i en rett linje helt til det så ut som om farten avtok litt, det kom en liten sving før dem forsvant. En etter en.
Det er fantastisk hvordan en teknologisk dings kan forevige noe som har vært på vei mot jorden i årevis. Og livet blir på sett og vis forlenget ettersom noen fant om nok småting og satset på nok gode ideer til at vi kan ta et bilde uansett hvor vi er!
For å skape det du drømmer om trenger man å starte med noe som ligner på resultatet og finjustere til det er som du vi ha det. Det du vil få til er mer perfekt som ide enn som realitet i starten. Men, som Per Fugelli så det så riktig:
Det er en ganske god grunn til at ikke alle mennesker ble født på en gang for så å dø ut uten å formere seg. Historien og jordens utvikling ville vært et ganske stusselig kapittel. Men noen glemmer at dem er av en del av sin egen epoke i en evolusjon og lever i en konstant fortid hvor fordommene er de samme år etter år. Mens utviklingen raser forbi er det fortsatt noen som ikke forstår at det å utvikle en ide er lettere enn den noen gang har vært.
Har du en ide som kan hjelpe andre så finnes det ingen grunn til å ikke prøve ettersom informasjon og hjelp er tilgjengelig når og hvor du vil. Det er liten tvil om at med hjelp, motivasjon og struktur så kan du få brukt dine egenskaper på en måte som får deg litt videre. Hvilken egenskap har du som kan hjelpe andre et hakk videre?
Samtidig som jeg skriver denne bloggen ser jeg på oppskytingen av en SpaceX rakett for å plassere en ny satelitt i verdensrommet. 285 km oppe i lufta fyker det en dings i 35000 Km/t som noen her nede på jorda har satt sammen. Det er selvsagt ikke et menneske som fikk alt i orden, men en utvikling og et lag med folk og maskiner som få alt til å virke.
Jeg ble født i 1975 og fjernsynet var på full fart inn i stua til folk, med svart hvitt som eneste fargevalg. Telefonen hang fast i veggen med en ledning og var godt synlig for de fleste, den var dessuten nesten et statussymbol på lik linje med hva den er for mange i dag. Å fly fra øst til vest i landet var forunt de rikeste og det var egen kokk ombord i flyet.
ca. 10 år senere kom det muligheter for å henge telefonen på veggen og det var knapper istedenfor et hjul å snurre på, og det var farger på fjernsynsbildet. Datamaskiner var nå begynt å bli realistisk for store selskap som kunne bygge et eget rom for huse lagringskapasitet som vi i dag får plass til i den billigste telefonen. Flyturen fra øst til vest var nå ganske effektiv og prisen av å gjøre det holdt de fleste tilbake.
HJELP!! NÅ KOMMER TEKNOLOGIEN INN I HUSET!!
En av verdens første computere. I dag kunne mannen på bildet hatt mer datakraft i lomma enn hva hele dette rommet produserte.
En Asus pc i dag.
I 1995 var Windows i full gang og kabal på pc var det nye folkespillet, pacman kunne spilles av “alle” og vi brukte også snake. Internet var igang og det tok en time eller to å laste ned en sang, og skulle man ha en filmsnutt så var det bare å smøre seg med tålmodighet. Noen fant opp den genistreken at man kunne laste ned fra flere servere samtidig, noe som økte farta på nedlasting. Men det førte jo til at far i huset måtte punge ut for raskere linje inn i huset ganske kjapt. Bærbar pc begynte å komme og mobiltelefonene var begynt å bli populære i lommeformat, og noen ganger hørte man andre folk på linja som også ringte til hverandre. Nettverk på pc var ganske godt igang og vi hadde nå opptil 32 tommers tv som veide i overkant av 50 kilo og skjermen hadde blitt flat istedenfor buet.
Hvis du er av den Innfødte generasjonen, dvs den som har vokst opp med å ha teknologien i form av internet og smarttelefoner så kan dette virke uvesentlig. Men hva er din tanke på hvordan smarttelefonen, reisemåter, kommunikasjonsmåter osv kommer til å fungere om 15 år?
Elbiler revolusjonerer nå alt som skjer med veitransport, mennesker har begynt å fly med hjelp av en rakett på ryggen, det er blitt laget en chip som kan opereres inn i hjernen for å motvirke/fjerne sykdommer så eksisterende løsningen utfordres konstant i 2019. Hvorfor ikke bruke dine interesser og kunnskap til aktivt å delta i det som skjer? Hva synes DU ikke fungerer i dagens samfunn, hva er DIN ide for å løse det?
I 2005 var internasjonal luftfart igang med sitt lavpris konsept og det var billigere å fly halvveis rundt jorda enn det for 20 år sida var å fly fra Oslo til Bergen. Bærbar pc var kostbart men vanlig og internet var kommet for å bli, Google klora seg fast og Facebook var i sin spede begynnelse. Fjernsynene gikk over til en plasma-løsning for å bli større og lettere samtidig som bredbånd gjennom vanlig telefonlinje begynte å bli utfordret av trådløse systemer samt fiber. Tesla og Spacex var grunnlagt et par år før.
2015, bredbånd og fiber er en selvfølge og telefonen kunne mer enn den vanlige mann i gata noen gang kunne forestille seg. Man slutter å bare ringe og går mer over til det databaserte som Facebook, Skype eller andre løsninger. Skype var jo grunnlagt lenge før, men bredbånn førte til at den kunne brukes mellom kontinenter og i så måte virkelig få fart. Man får nå en 100 tommers TV som kan løftes av en person og henges på veggen som ei 80-talls bilderamme kunne. Tesla får virkelig tak i markedet og bilindustrien blir transformert fra den kjente løsningen ettersom markedsføring nå gjøres over en hel verden med et tastetrykk. Skriv noe på facebook og trykk på skjermen så kan alt bli lest i forskjelligen steder i verden samtidig. Flygebladenes tid er talte!!
Det er viktig å skjønne at disse tingene skjer og dem skjer veldig fort, hele verden jobber sammen og det er ikke lenger nødvendig med et digert kontor for å få ting gjort. En pc og hjemmekontor holder i mange tilfeller, man kan fly internasjonalt på et blunk samtidig som det ikke alltid er nødvendig lenger siden man både ser å hører på telefon oG pc.
Når jeg vokste opp var oljeleting virkelig bærekraften til framtida, i dag begynner det å bli en verden som kritiserer olje og jobber hardt for å utvikle ting uten å bruke fossile brennstoff. Veldig viktig!!!
FOR EN FANTASTISK MULIGHET TIL SAMARBEID OG UTVIKLING!!
Hva man gjør er heldigvis ikke begrenset av hvor man er ettersom man i dag finner den kunnskapen man trenger med et par tastetrykk. Hvis du har en god evne til å lage noe og trenger hjelp til å lage en hjemmeside for å selge så kan du få noen på andre siden av kloden til å fikse det for deg. Hjemmesider som f.eks Fiverr.com har en plattform hvor du kan få noen til å lage hjemmeside, design eller så og si alt det som trengs i det digitale livet og for utvikling på nett.
Noen av dem som skal oppdra sine barn tenker ikke over den delen og faktisk ville det vært fornuftig å innse det for sin egen del. Ønsker man i dag å gjøre noe kan det googles, ringes, videokonferanser osv. Det er superviktig å la denne dagen få være det den er!! Begynne å tenk på hva som er beste måten du kan bidra i samfunnet, tenk nytt eller i tillegg til jobb, hobby, skole etc. Hva vil du virkelig!! Drive med. Ta et søk på google å se hvor umulig det faktisk er… Mest sannsynlig har noen gjort det allerede og kampen i dag er mer todelt enn før. Når man før måtte finne opp noe må man i dag finne deg opp OG være førstemann til å lansere. Når det er gjort må man være først til å videreutvikle ettersom noen der ute vil finne en bedre/billigere måte å utvikle ideen eller produktet. Samtidig, hvis du utvikler en tjeneste så kan markedføringen bli internasjonal for alle og enhver og omtrent gratis. Og generasjonen som nå starter må få ta en stor del i utviklingen, får dem prøve så lander det mennesker på Mars om noen år, planeten kan få en ny sjanse til å få økologisk balanse og den som vil få det til kommer til å lykkes. Det er en verden hvor hjelp, informasjon og suksess hviler på den som vet at det fines. Og det er viktig å få med seg!!
HVA MED DEG?
Så hvor vil du med livet ditt?? Hva føles uoppnåelig? Finn det uoppnåelige målet så det kan sjekkes ut for mest sannsynlig er det et gammelt mål. Som i dag kan løses på minutter, hvis ikke så kan du skaffe kunnskap og ressurser veldig fort for å endelig nå drømmen. Men det starter meg å leve denne dagen:-)
Som Dr. Benjamin E. Mays så riktig skrev i sitt dikt:
I Have only just a minute
I have only just a minute, Only sixty seconds in it.
Forced upon me, can’t refuse it.
Didn’t seek it, didn’t choose it.
But it’s up to meto use it.
I must suffer if I lose it.
Give account if I abuse it.
Just a tiny little minute,
but eternity is in it.
Kort fortalt, minuttene kommer. Hva du får ut av dem er ditt eget valg og ansvar så bruk dem vel.
Middelalderen har unektelig fått sin renessanse igjen de siste årene med flere festivaler og arrangement som er relatert til tidsepoken. Neste ut som vi har fått med oss er Middelalderdager på Hadeland Glassverk, og kjenner vi Hadeland Glassverk rett så vil det bli et bra arrangement. Jeg tar turen og lover en tilbakemelding, middelalderfestivalen på Hamar er forøvrig også et veldig bra arrangement, så jeg ser fram til å se på hvordan gjengen på Jevnaker takler det.
Men hva var Middelalderen?
Middelalderen i Norge blir inndelt i 3 forskjellige epoker. Tidlig Middelalder (år 1030-1130), Høymiddelalder (år 1130-1350) og sein Middelalder (år 1350-1537) og var i så måte den tidsperioden som kom etter at vikingene. Årstidene er ikke endelige ettersom det som preget overgangene var gjerne politiske, kapitalistiske og til om med endringer i statsdannelser.
En velkjent historie for nordmenn i denne perioden er sagaen om Håkon Håkonson som har ført til det fortsatt så berømte Birkebeinerrennet.
En gjennomsnitts levealder var ca 48 år og på 1300 tallet, etter en kraftig økning i befolkningen de foregående 200 årene endte folketallet i Norge opp på rundt 450 000 personer. Folketelling var forøvrig ikke gjennomført på dette tidspunktet så tallet er ikke helt eksakt.
Det herjet en del kriger i Norge på denne tiden og grobunnen for det norske folkeeventyrene er nok fra før denne tiden. Det å få “prinsessen og halve kongeriket” var nok vel og bra, men forstå det slik at Norge var ikke ett kongedømme på lik linje med i dag. Tronfølgeloven hadde blitt etablert i 1163, ertattet i år 1260 og fra da av var Norge et rent arvekongerike hvor eldste sønn arvet tronen.
Noe av følgene fra loven var at Håkon V Magnusson i 1319 døde uten en mannlig arving og kongeriket ble i så måte overtatt av Magnus som var sønnen til den svenske tronarvingen (Erik), dette fordi Erik var gift med Ingebort, datteren til Håkon V Magnusson.
I årene som fulgte var en særdeles aktiv del av etableringen av Norge og om det skulle være svensk eller dansk konge i Norge. Dette er et helt eget kapitel i periode så jeg kommer tilbake i en senere blog om mer detaljer. Men etter slaget på Stiklestad og samlingen av Norge så er middelalderen den perioden som har hatt utrolig mye og si for den etableringen og struktureringen av Skandinavia slik vi har det i dag.
Våpentyper:
Går man rundt på en middelalderfestival er det standard med sverdkamper og konkurranse for store og små i skyting med pil og bue. Det ble også brukt armbrøst og spyd som våpen, men etter det jeg har funnet ut var de fleste våpnene i Norge basert på jaktvåpen. Går man til andre land som Kina er det enda mer vanlig med spesialiserte våpen som var mer spesiallaget til å fungere best i krig.
Bør du dra på arrangement med tema middelalderen?
Ja, definitivt. Tatt i betrakting festivalå Domkirkeodden (Hamar) så er det en del rariteter og kjøpe, aktiviteter for alle og en fin måte å beundre håndtverk og mat som gjennom alle generasjoner har blitt videreført. Balanse i dagens IT-samfunn med Google og Facebook er veldig viktig slik at håndarbeid, håndtverk og forståelsen for at det har vært en annen tid kan bli med inn i framtiden.
“Takk, men dette kvartalet var planlagt for en stund siden”. Svaret ble gitt av Jeff Bezos i et intervju når Amazon.com hadde et solid overskudd og det fikk meg til å tenke.
Hvor mye av vår framtid er egentlig allerede planlagt? Trender, produkter, industrier og til og med land. Veier som bygges i dag er planlagt for 80 års bruk og hvis hovedveier og jernbane har et slikt perspektiv så henger jo det sammen med hvor vi bor og handler.
Den nyeste Iphone som kom ut for et par dager siden er mest sannsynlig gammel i øynene til Apple, der jobbes naturlig nok med modellene kanskje ett, to eller fem år fram i tid.
Teknologien har ført oss langt på noen få år. Min bestefar kunne ikke drømme om å sitte i et fly, for så å ta et bilde av et annet fly 33 000 fot i lufta. Og bildet kommer ned på jorda før flyene lander.
Så her kommer den personlige biten inn. Hva kan vi styre på egenhånd? Hva er det hver enkelt av oss ønsker å bidra med de neste 10 årene? De færreste tenker nok på den måten og dermed blir med i dragsuget og “mølja”.
Den andre sida
Det har blitt oppdaget en planet som er 1200 lysår unna (ref space.com) og det ser ut som om planeten er helt dekket av vann.
Fakta: 1 lysår er 9 460 730 472 580,8 km
Så en teknologi eksisterer i dag som kan finne en planet på den avstanden og da blir det ganske interessant å følge med framover på hva som skjer når litt av denne blir tilgjengelig for allmenn bruk. Det går ikke en fiberkabel til Kepler (romteleskopet), så hvordan kommuniseres det på avstander på over 150 000 000km (Kepler teleskopet er ca så langt unna oss)? Hva eksisterer allerede som vil utvikle vår framtid?
At vi har bruk for all teknologi og løsninger som finnes for å finne planeter til å ha et bedre liv på jorda er nok litt urealistisk. Men jeg håper at vi gjennom tiden på denne siden (og søstersiden www.enteranywhere.com) finner noen svar.
Framtiden er på mange måter planlagt av andre, det viktigste er at vi selv finner ut av hva som er mest verdt, og hvilke egenskap man har som kan bidra til noe verdifullt i framtida.
Men man trenger absolutt ikke begrense seg til det man ser eller hører allerede eksisterer:-)
DEN største grunnen til søvnløshet i dag er mobiltelefonen. Det kommer fra en på jobben etter at en medarbeider er sykemeldt på grunn av stress, og ikke nødvendigvis på grunn av stress på jobben. Hest, økonomi, oppstykka familie, en blåmandag-bil som bare står og koster avdrag + en del andre situasjoner har i sum slått ut fysisk.
Kanskje glømmer vi noen ganger at vår hobby er kanskje alt vi trenger for å ha nok. Bare på jobben har vi minst 7 måter å kommunisere på bare på telefonen og alle blir like skuffa når noen ikke svarer. Matbutikken er full av ferdigmat samtidig som unger spiser både mer og bedre hvis maten er hjemmelaga.
Det som er håndstrikka blir husket hele livet mens man kjøper dusinvis av sokker på butikken og minnene er få eller ingen. På veggen i kammerset henger bestefarklokken, en ganske stor kasse og den kan både stilles og trekkes opp. Ingen vil kaste den, den har overlevd utallige andre klokker med forskjellig utseende og funksjoner.
Når jeg hadde 4 år i USA så hadde jeg noen minutter ledig tid sammen med Bob, sjefen på gården. Og han forklarte at hans hobby var også jobben hans og at det var utenkelig å drive med noe annet enn hest.
Så hva er fellesnevneren her?
TID!!
Hvis du legger tid inn i hva som helst så blir det minneverdig, holdbart, verdt noe utover penger og unikt. Hvis du tar hobbyen din og legger ned like mye tid der som på jobben. Ville du ikke da kunne leve av hobbyen?
På jobben kom det inn ei ung jente som virkelig elsket å lage ting av gull. Foredle gull, designe, produsere og alt som hadde med gull å gjøre. Historien hennes er at hun må ha en jobb for å spare opp penger til å kjøpe utstyr til å bli gullsmed. Hva ville skjedd om jenta lånte pengene av noen og brukte hele sin tid på drømmejobben/hobbyen?
Dagens samfunn ser ut til å friste med mer “enkle” løsninger til å bli rik enn før. Man kan lese om suksess og løsninger over alt. Penger og rikdom blir satt på forsida som om det var uten innsats å skaffe eller vedlikeholde økonomi.
Det er noe med tiden. Tid er det eneste man ikke kan få mer av enten man er rik eller fattig. Det er 24 timer i et døgn og det vil aldri endre seg. Hva man gjør med tida bestemmer hvem man blir, og hva man lager i den tida avgjør hva man blir husket for. Maten til bestemor hadde mange av de samme ingrediensene som dagens ferdigmat, men det er likevel ikke det samme. I bestemor sin mat var det noen timer med tålmodighet, omtanke, justeringer for at alle skulle nyte maten og noen generasjoner med erfaring.
Det utgjorde smaken og det vi husker med maten. Hva med å skru av alt det digitale hver kveld i 3 timer og lage et prosjekt som du alltid har drømt om. Hva ville du lage? Noen timer hver kveld med noe som DU legger tid og deg sjøl igjen i. Hva ville det være? En veteranbil? treskjæring? Fotografering???…..
Legg tida i noe som ikke forsvinner, men heller noe som andre kan ta vare på, eller til og med fortsette på i årene som vil komme. Da skaper du en ekte verdi.
